Vi lå i skogen 29. mai 1940

Det gikk jo mange rykter om tyskernes framferd mot sivilbefolkningen under krigen i Norge. I slutten av mai 1940 hadde en av naboene her på Hoset og Sand hørt at tyskerne var på tur her i kommunen og at vi måtte flykte for dem. I tillegg hørte vi også rykter om at de brukte fly til å bombe og skyte på sivilbefolkningen. Alle på gårdene her omkring ble redde, og ville berge seg unna tyskerne. Vi ble da enige om at vi kunne overnatte i sommerfjøsene. Så 29. mai 1940 tok vi med oss mat og sengeklær og flyttet opp til sommerfjøsene for å overnatte der. Heldigvis var det godt og varmt vær enda det bare var i slutten av mai.

Ingen på gårdene hadde enda flyttet kyrne og geitene opp i sommerfjøsene, slik vi brukte om sommeren. Jeg husker godt at mamma, pappa, tante Gudveig og vi 5 barna flyttet opp til sommerfjøsen. Det samme gjorde de andre naboene. Men om kvelden følte vi oss ikke trygge selv om vi var i sommerfjøsen, så vi tok med oss sengeklærne og flyttet opp i skogen på Stibakken, ovenfor sommerfjøsene. Det samme gjorde de fleste av de andre naboene. Der oppe i skogen lå vi om natta. Det var så varmt i været at vi frøs ikke, enda vi lå ute under åpen himmel.

Det kom ingen tyskere og ikke noen fly som skjøt på sivilbefolkningen, så neste dag flyttet vi heim og var glad for at alt hadde gått godt.