Temabilder: Forskjell mellom revisjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<gallery widths=300px heights=300px showfilename=all> | <gallery widths=300px heights=300px showfilename=all> | ||
Image:Misvær samvirkelags betjening rundt 1960.jpg|Misvær samvirkelag på 1960-tallet. Betjeningen klar til julehandelen. Fra v. samvirkelagsbestyrer Julius Johansen, Elin Jakobsen, Brynhild Vesterli, Erling Lekang, Leif Høgset, Magda Klette, Arvid Johansen, Gunnar Klette. ''Foto: Sverre Høgset.'' | Image:Misvær samvirkelags betjening rundt 1960.jpg|Misvær samvirkelag på 1960-tallet. Betjeningen klar til julehandelen. Fra v. samvirkelagsbestyrer Julius Johansen, Elin Jakobsen, Brynhild Vesterli, Erling Lekang, Leif Høgset, Magda Klette, Arvid Johansen, Gunnar Klette. ''Foto: Sverre Høgset.'' | ||
Image:Grus grabbes på Øyran.jpg|Grus grabbes ved utløpet av Lakselva, på Øyran i Misvær. I tida før landverts frakting av grus til husbygging m.m. var grusskøytene et vanlig syn på Misværfjorden. Her er detskøyta Fjellnes 1 som tar seg en last med grus, sannsynligvis midt på 1950- tallet. Eierne av skøyta var Arthur og Sverre Wenberg fra Breivika. ''Foto: Sverre Høgset.'' | Image:Grus grabbes på Øyran.jpg|Grus grabbes ved utløpet av Lakselva, på Øyran i Misvær. I tida før landverts frakting av grus til husbygging m.m. var grusskøytene et vanlig syn på Misværfjorden. Her er detskøyta Fjellnes 1 som tar seg en last med grus, sannsynligvis midt på 1950- tallet. Eierne av skøyta var Arthur og Sverre Wenberg fra Breivika. ''Foto: Sverre Høgset.'' |
Revisjonen fra 26. mai 2019 kl. 13:46
Misvær samvirkelags betjening rundt 1960.jpg Misvær samvirkelag på 1960-tallet. Betjeningen klar til julehandelen. Fra v. samvirkelagsbestyrer Julius Johansen, Elin Jakobsen, Brynhild Vesterli, Erling Lekang, Leif Høgset, Magda Klette, Arvid Johansen, Gunnar Klette. Foto: Sverre Høgset.
Grus grabbes på Øyran.jpg Grus grabbes ved utløpet av Lakselva, på Øyran i Misvær. I tida før landverts frakting av grus til husbygging m.m. var grusskøytene et vanlig syn på Misværfjorden. Her er detskøyta Fjellnes 1 som tar seg en last med grus, sannsynligvis midt på 1950- tallet. Eierne av skøyta var Arthur og Sverre Wenberg fra Breivika. Foto: Sverre Høgset.
Åpningsdagen 1.jpg Medlemmene av Ljøsenhammeren fellesseter, åpningsdagen 20. august 1961. Stående bak fra v.: Hjalmar Johansen, Magnus Hansen, Wehjelm Olsen, Arne Nesbak. Andre rekke fra v.: Johan Toftebakk, Karl Fastvold, Sigurd Sandåker, Karl Engesbakk, Arne Vesterli, Harald Hansen. Sittende foran fra v.: Einar Fjeld (Norsk Sau- og Geitalslag), Toralf Brekke, Johan Paaske Skar, budeie Siv Finstad, Olaf Opli, Håkon Nymo, herredsagronom Torleiv Rio. Fotograf: Hjalmar Berg. Bildet ble også brukt i Årbok for Skjerstad 1994, side 18.
Ljøsenhammersetra på åpningsdagen i 1960.jpg Konene til medlemmene av Ljøsenhammeren fellesseter. Åpningsdagen 20. august 1961. Stående bak fra v.: Alvhild Hansen, Dagmar Brekke, Dagny Sandåker, Tilla Hansen, Hallfrid Opli, Bertine Nesbak, Anna Johansen. Sittende foran fra v.: Anna Nymo, Johanna Vesterli, Nora Olsen, Agnes Toftebakk, Olga Fastvold, Eline Paaske Skar. Fotograf: Hjalmar Berg. Bildet ble også brukt i Årbok for Skjerstad 1994, side 19.
Siv Finstad.jpg Budeie Siv Finstad sammen med ei geit på Ljøsenhammeren fellesseter august 1960. Fotograf: Hjalmar Berg. Bildet ble også brukt i Årbok for Skjerstad 1994, side 14.
Fjøsstell på Ljøsenhammer geitseter først på 1960- tallet.jpg Budeia er Siv Finstad.
Gammelt husorgel fra Toftegården.jpg I sin bok om oppholdet i Nord-Norge 1930 forteller biskop Eivind Berggrav om et besøk i Misvær. Det ble spørsmål om organist til en gudstjeneste, og stedets handelsmann mente at det kunne jo ikke være noe problem «for i Misvær fins det minst 90 stykker som trakterer orgel.» Og dette gjaldt faktisk de fleste hjem. Se manus Misvær s. 126.
RV1 9963.jpg Skistatue utenfor idrettshuset/grendehuset i Vestvatn. Statuen er laget av Matti Jäntti etter en ide av Odd Lekang. Statuen er reist for å hedre idrettsfolk i Skjerstad kommune og i særdeleshet pionerene innenfor skiidretten som i 1920- og 1930-åra markerte seg i nasjonal sammenheng. Statuen ble avduket 16. januar 1994 i forbindelse med OL på Lillehammer dette året. Foto: Robert Vinje.
RJV 06f.jpg På sørsida av Jordbruåsen ved Jordbruvatnets utløp var det potetåker og slåtteng samt rester etter høysjytte og kanskje potetkjeller. Peder Martinius Hansen f. 1847 brukte området som tillegg til gården i Vestvatn. Se Årbok for Skjerstad 2008: ”Spor fra slitets saga! Informant: Odd Lekang. Foto: Robert Vinje.
Brødrene Lekang minnes.jpg Oldereid under krigen. Odd Lekang forteller: Å ha radio ble forbudt, men blant andre min onkel Harald Johansen leverte ikke inn sin. Vi bodde i eldhuset sommerstid, og en gang mor ropte inn til middag, ser jeg ut av glaset på nedsida og sier til mor at nå kommer det mange med ryggsekker. «Å herregud, det er tyskere!». For Harald satt på loftet sitt og hørte på radioen mens han urmakra. Men min bror Erling gikk med lange skritt oppover til huset, kom seg så i en fart opp på loftet, åpnet vinduet på øvrsida – der han var i skjul for tyskerne – hoppet ut med radioen og fikk lagt den i vedsvala. Det ble redningen. For selv om den tyske troppssjefen kom opp på loftet, så han ikke pluggene til antennen og jordledningen som lå inntil den ene takstolen.
Kastnotfiske etter laks i Vika red.jpg Landnotfiske/kastnotfiske etter laks utenfor munningen av Lakselva i Misvær. Bildet viser Ole Moeng (til v.) og broren Kristen Mohus (senere Fløttkjær) som revler nota for laks.
Nupen - 4.jpg Nupen har hatt stor betydning for trafikkløsningen i Skjerstad kommune. Foto: Birger-Jan Johansen.
Jegerne i Øverdalen.jpg Magnus (til v.) og Kåre Austerheim etter en langvarig, men vellykket jakt. Du kan lese om jegerbrødrene i Odd Lekangs artikkel i Årbok for Skjerstad 2001: Historien om Austerheimen, og de som bodde der. Fotograf: Sverre Høgset.
Høyet dras i hus. Arbeidsteknikk i gamle Skjerstad kommune.jpg > Høyet dras i hus sommeren 1957. Fra venstre: Emil Tverlia, Svein Tverlia, Kurt Åke Tverli og Steinar Tverrli. I de bratte bakkene ned fra slåtteteigen ved sommerfjøset i Tverlia, var dette en praktisk måte å transportere tørrhøyet på. I bjørkeskogen like ved ble det hugd passende busker uten at greinene ble fjernet. Så ble høyet lagt opp på buskene, og transporten kunne starte som vist på bildet. Buskene ble saget opp til ved, og ved neste tur etter tørrhøy ble det hugd nye. Foto: Hilmar Tverrli - bildeinfo: Kurt Tverli.