Muntlig tradisjon Kletteng

På Kletteng var det vanlig med å gå julanders som er lagt til datoen 30 november, og har vart helt opp til vår tid. Det var helst unger som gikk julanders. De kledde seg ut i gamle klær, og hadde selvlagde masker foran ansiktet. Julandersdagen er det vanlig å ha saltkjøtt, flesk og mølje til middag (mølje er knekt flatbrød påvekt med kjøttkraft og sirup over). Denne tradisjon er lokalisert til Kletteng og muligens kan den ha kommet fra Beiarn.

På høsten var det vanlig å bake flatbrød til bruk gjennom hele året.

Sanct Hans: På Høgheia ble det samlet sammen kvister, einer og tørr furu til et stort bål, og folk fra både Kletteng og Enge møtte opp. De hadde med seg kaffe/sjokoladedrikk og mat.

Ole (Ole Johan Berg Pedersen) forteller at i gamle dager før det ble bygd veier inn i fjellet var det stor fisk å få både i Mangvatn og Gjømmervatn. En gang var han og Albert Benonisen var på fisketur i Gjømmervatn. De lå i en gamme som Albert og Håkon Pedersen fra Enge hadde bygd i nærheten av vannet og de satte et torskegarn. Dagen etter måtte Ole et ærend hjem og Albert skulle i mellomtiden dra garna. Da Ole kom tilbake spurte han om det var noe fisk på garna. Joda sa Albert og viste han fisken som veide 8 kilo.

Ole, broren Hjalmar, faren Peder Olsen og Jakob Hansen fra Oldereid bygde i 1927 en felles hytte ved Mangvatn.

Folk måtte til Misvær når de skulle sende eller hente post, der var det også butikk som de kunne kjøpe de fleste ting de hadde bruk for. I den tida det var isfritt på fjorden var det å ta robåten fatt. Når fjorden frøs og isen ble sterk var det å sparke, eller hvis det var snø på den, å ta skiene fatt. Folket på Kletteng var med i ungdomslaget og idrettslaget på Oldereid. Ole Kletteng var for øvrig med og stiftet Oldereid idrettslag der han var med i det første styret som sekretær.