Misjonsvirksomhet: Forskjell mellom revisjoner

Fra Skjerstad Wiki
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Misjonsvirksomheten i Skjerstad I dag er det vanskelig å forestille seg den oppslutningen misjonsvirksomheten hadde på landsbygda i Norge fram til begynnelsen av 50-åra. Aktivitete...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
I dag er det vanskelig å forestille seg den oppslutningen misjonsvirksomheten hadde på landsbygda i Norge fram til begynnelsen av 50-åra. Aktiviteten i Skjerstad var størst i Marka og vestsiden av fjorden, og det var særlig stor kontakt og samspill med Tverrlandet.
I dag er det vanskelig å forestille seg den oppslutningen misjonsvirksomheten hadde på landsbygda i Norge fram til begynnelsen av 50-åra. Aktiviteten i Skjerstad var størst i Marka og vestsiden av fjorden, og det var særlig stor kontakt og samspill med Tverrlandet.


Flere «misjoner» var aktive, aller mest Kinamisjonen og Norsk Luthersk Misjonssamband.
Flere «misjoner» var aktive, aller mest [https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_Luthersk_Misjonssamband Kinamisjonen], senere kalt Norsk Luthersk Misjonssamband.


Et slikt stort arrangement som varte i flere dager foregikk i Vestvatn i 1944 og samlet en enorm mengde folk, «misjonsvenner», fra kommunen og Tverrlandet. Disse arrangementene ble ofte kalt sommerskole.
Et slikt stort arrangement som varte i flere dager foregikk i Vestvatn i 1944 og samlet en enorm mengde folk, «misjonsvenner», fra kommunen og Tverrlandet. Disse arrangementene ble ofte kalt sommerskole.

Revisjonen fra 13. mar. 2016 kl. 15:06

Misjonsvirksomheten i Skjerstad


I dag er det vanskelig å forestille seg den oppslutningen misjonsvirksomheten hadde på landsbygda i Norge fram til begynnelsen av 50-åra. Aktiviteten i Skjerstad var størst i Marka og vestsiden av fjorden, og det var særlig stor kontakt og samspill med Tverrlandet.

Flere «misjoner» var aktive, aller mest Kinamisjonen, senere kalt Norsk Luthersk Misjonssamband.

Et slikt stort arrangement som varte i flere dager foregikk i Vestvatn i 1944 og samlet en enorm mengde folk, «misjonsvenner», fra kommunen og Tverrlandet. Disse arrangementene ble ofte kalt sommerskole.

Tilreisende ble innkvartert på gårdene rundt om kring i grenda til tross for at de små husa knapt hadde plass til gårdens egne. Mange overlot sine egne senger til gjestene og flyttet selv i uthus og på låven. Barna fikk i oppgave å geleide folk til de forskjellige gårdene.

Til møtene i Vestvatn ble ungdomshuset benyttet og bespisningen foregikk i det gamle skolehuset der de rigget opp et skjul med et gammelt råseil som tak. Under dette taket ble maten tilberedt.

Kinamisjonen arrangerte også noe de kalte yngresleir forskjellige steder. Dette var beregnet på tenåringer i konfirmasjonsalderen.

Penger til misjonsarbeidet sørget de mange kvinneforeninger for. Disse foreningene samlet også bygdefolket til møter og fest og skaffet penger til tiltak innen bygdene.

På bildet ser vi en person kledd i kinesisk drakt. Dette var misjonæren fra Kina som nok må har vært et eksotisk innslag og et høydepunkt under samlingen.

Informant og fotoeier: Hjalmar Berg.