Korshuset på Mohus

Fra Skjerstad Wiki
Hopp til: navigasjon, søk

Korshuset.jpg Akantusranker.jpg

I Skjerstad Kaldsbok fra 1770 står det: ”Korshuset var et lite kapell. Dets viktigste funksjon var at man kunne sette likkister der vinterstid når fjorden var frosset, og det var umulig å reise utover for å få i stand begravelse på Skjerstad.”

Korshuset ble også brukt som religiøs samlingsplass for bygdefolket vinterstid. Opprinnelig sto det på Korshusvollen i Misvær. Men i begynnelsen på 1700-tallet skriver presten i Skjerstad til biskopen i Trondheim og ber om å få rive huset fordi ”Folket i Misvær bedriver papisteri” (opprettholdt de katolske skikker). Dette fant sted om vinteren når folk ikke var under oppsyn av presten. Tillatelse ble gitt, og det heter at folk sto bedrøvet og forvirret og så på at bygget ”hvortil trolig nogen overtron hafde heftet”, ble tatt ned. Dette skjedde engang mellom 1720 og 1724.

Presten på denne tid, Hr. Kjeld Hansen Stub, var en nidkjær, men også meget avholdt prest. Korshuset ble imidlertid gjenreist som stabbur på daværende kirkens eiendom på et jorde på Mohus.

På Tromsø museum befinner det seg to gjenstander som iflg. Skjerstad Kaldsbok skriver seg fra korshuset på Mohus. Det ene er en liten skulptur, “Maria med Jesusbarnet” det andre er “Døperen Johannes’ hode”, utskåret i eik. Iflg. museets protokoll ble de to gjenstander overført til Skjerstad kirke da korshuset ble revet mellom 1720 og 1724. Gjenstandene ble oppbevart i likhuset på Skjerstad og dermed spart ved kirkebrannen der i 1873.

Bilder av de nevnte relikvier henger i dag i Misvær kirke og minner oss om tidligere tiders religiøse skikker. Kallsboken fra 1770 beretter også om at det i korshuset lenge skulle ha vært gjemt et kunstferdig halstørkle, sydd av og funnet etter en bondepike som en juledagsmorgen skulle ha gått gjennom isen og druknet i Skarsvatnet.

Korshuset ble gjenreist som stabbur på et jorde på Mohus. Bygningen er vedtaksfredet. Laftemetoden er Misværlaft, som i seg selv tyder på opprinnelse før midten av 1600- tallet. Bygningen er innvendig 4,48 m. der en forgang er 1,24 m. og hovedrommet er 3,24 m. langt. Bredden innvendig er 3,51 m. Dendrokronologisk undersøkelse er foretatt og konklusjonen er at bygningen er bygget i 1615 eller litt senere. Foto: Åge Bergquist.

De innvendige veggene er profesjonelt dekorert med akantusranker, rose og drueklaser, typisk for 1600-tallet i rødt, hvitt og sort. Foto: Odd Lekang.

Sakset fra jubileumsboka «Misvær kirke 100 år» som kom ut i 2012.