Jordbruk og annen næringsvirksomhet på Oldereid

Fra Skjerstad Wiki
Hopp til: navigasjon, søk

Jordbruk

De som drev jordbruk på Oldereid hadder geiter, noen kuer og enkelte hadde også noen få sauer. Hest var det på de fleste bruk. Poteter og korn (mest bygg) ble dyrket på nesten alle bruk, særlig under siste krig. Kornet ble malt på de møllene som tidligere var bygget langs Oldereielva. I dag er det ingen dsom driver med melkeproduksjon, men de flest bruk blir høstet.

På Oldereid hadde de fleste geiter, noen kuer og enkelte hadde også noen få sauer. Hest var det på de fleste bruk. Gris som skulle slaktes til jul var vanlig. De fleste var selvforsynt med egg da de hadde noen høns og en hane som sørget for at hønsene kunne ruge ut kyllinger, og kanskje solgte de noen egg. Alle hadde en potetåker, og sådde korn (mest bygg) som de malte på møllene; særlig under krigen var det en god del korndyrking.

Da ysteriet i Misvær kom i drift var ikke veien mellom Oldereid og Misvær ferdig, så i mange år bar bøndene melka ned til naustan på Naustvollen og rodde den over til Skjånes som ligger på Kvarvsiden av Misværfjorden, og derfra og innover til ysteriet ble den kjørt med bil. De hadde hver sin dag til å ro melka over fjorden. På vinteren kjørte de melka med hest over isen.

Møln (Mølle) til korn og bark

Det var flere møller på Oldereid som malte korn, men på en av møllene var det 2 kvernsteiner, en som malte korn og den andre malte bark.

Brygga

Lagringsplass til bark m.m. Pluss handel i en kort periode i 1940. Det var Ole Oldereid som hadde manufakturforretning på Rognan og var engstelig for at butikken skulle bli ødelagt under krigshandlingene, og tok derfor alle varene med i en båt og flyttet hele butikken til brygga. Butikken ble flyttet tilbake til Rognan straks kamphandlingene i område var over i juni 1940.

Vedhogst

Vedhugging var også en nødvendighet, både til eget brensel eller til favnved. Veden ble hugget på forskjelige steder ved Gjømmervatn og fløyd utover vatnet og samlet. Et år ble det fløyd 1000 favner ned til Hamn på Oldereid.

Revefarmen

Kristian Moen hadde en revefarm med endel dyr. Sølvrev.

Reinslakting

I første halvdel av 1930 åran ble det slaktet en masse rein i Oldereidfjellet og kjørt ned til bygda. En forretningsmann sto for oppkjøpet av kjøttet. Ungan tjente seg noen kroner på å spikre skinnene (spila) på uthusveggene på Oldereid.

Jakt

Det ble også drevet med jakt og snarefangst av hare, rype og skogsfugl. Helge og Sverre Hansen fanget 2 stk jerver med dyresaks, Asmund Lieng og Kåre Børli fanget 1 jerv. Alle ble fanget i 1944. (se årbok år 2000 side 57/58 av Elsa Norum).

Fiske

Før utbygginga av kraftverket, var det et rikt ørretfiske til selvbruk. De fleste hadde en robåt som de rodde ut på fjorden med for å få kokfisk, det ble også fisket litt på isen, særlig under krigen.

Slakting

Hjemmeslakting var en nødvendighet i gamle dager. Ingen dyrebil kom som kunne ta med dyrene til slakteriet. Dette var et arbeidet som ikke mange kunne utføre. På Oldereid var Edvin på Staurbakkan og Ole Kletteng slike personer.

Smør og ost

Kjerning av smør Alle som hadde dyr kokte ost og kjernet smør. En del ble solgt gjennom butikker, noen reiste til Bodø og solgte på torget.

Garving

På Stranden drev de med garvingi lange tider. De siste som drev denne geskjeften var Ludvig Strand og Albrikt Lieng, de hadde hvert sitt naust. Naustet til Albrikt Lieng som han hadde felles med Johan Haugen er ramlet ned. I naustet til Ludvig Strand står et av barkakarene som ble brukt.

Komager

var skotøyet som ble brukt helt frem til krigens slutt og kanskje lenger. Petter på Nergjær som bodde på bnr 12 var kjent som en dyktig komagmakar.

Sying

Før i tiden var det ikke bare å gå på butikken å kjøpe klær. Folk kjøpte tøy og gikk til sydamene som de ble kalt de som drev dette yrket. Her fikk de sydd kjoler bukser og alt som trengtes av klær. Det var særlig ho Lilly på Myra og ho Petrine på Moen som begge var dyktige syersker. Ellers var det i mange hus noen som sydde klær til husstandens bruk.

Husflid

Veving av tøy var en nødvendighet, tøyet ble brukt til div. undertøy og sengetøy. Også matter til å ha på gulvet ble vevd. I de fleste hus på Oldereid var rokken et fast inventar. De fleste kvinnfolkan i husene kardet og spant garn. Av garnet strikket de bl.a. våtter, lester strømper m.m.

Urmakervirksomhet

På Oldereid var det 2 personer (brødre) som drev med urmakring. Harald J. Oldereid og Peter Johansen som senere hadde urmakerforretning i Bodø. Harald tok mye bilder og han fremkalte også film som andre hadde tatt.

Selfangst

Flere på Oldereid var med selfangerskuter på ishavet. bla a Petter Andreassen og Harald J. Oldereid.

Bær

I utmarken og oppe på fjellet var det bra med bær, både multer og skogsbær.

Diverse

Alfred Prestegård var en reisende emisær.

Johan Haugen var dyktig smed.

Åsmund Lieng og Edvin Staurbakk drev med litt arbeid av ski.

Flere fra bygda deltok ved kraftutbyggingen i første halvdel av 1950 åran.

Hans Edvardsen drev ikke bare gårdsbruk bnr. 32 I nittentrettiåran var han ansatt som planlegger i Skjerstad kommune Det vil si at han planla nydyrking og grøfting for bøndene som fikk betalt for å dyrke ny jord. Da arbeidet var utført og godkjent ble pengene utbetalt av fylket. Han var planlegger for hele kommunen fra Stormoen og til Naurstad som den gang var en del av Skjerstad.kommune. Han hadde ikke bil eller sykkel, men gikk til fots eller brukte båt der det passet.