Intervju med Gretha Johansen, født og oppvokst i Breivik

Fra Skjerstad Wiki
Hopp til: navigasjon, søk

Gretha Johansen er født og oppvokst i Breivik, nå bosatt i Misvær.

Gretha er født i 1928, og yngst i en søskenflokk på tre døtre. Far Thorvald Eriksen, mor Astrid Eriksen. Jeg husker barndommen som en fin tid, som mest bestod av arbeid, men også turer og lek. Mor var sykelig i hele oppveksten min og pappa var mye borte. Jeg husker jeg satt og ventet i sommerfjøsen. Ventet på at dyrene skulle komme heim til melking.

Jenny på Skåka satt i nabofjøset og venta også. Det var en hel rekke med sommerfjøser. Dette var før vi begynte å lete etter dyrene om kveldene. Da satt vi og venta. I ventetida kunne vi tur langs "Karl Johan". Det var det vi kalte stien langs utmarksgjerdet forbi alle sommerfjøsene. DDet kunne bli sent før dyrene kom. Vi hadde fire kyr og ei geit som het Kille. Kille ble veldig gammel. Hun var fornem og viktig. Kille måtte melkes før kyrne. Hvis ikke la hun seg ned og ble umulig å melke.

Kille melket så mye at hun fikk en utmerkelse. I tillegg hadde vi noen sauer og noen kalver. Senere begynte vi å lete etter kyrne. Gikk hjemmefra i 4 tida om ettermiddagen. Vi tok melkespannene med oss til sommerfjøsen, så vi slapp å gå heim for å hente dem. Før vi begynte å levere melk til ysteriet måtte vi separere all melka. Det første arbeidet jeg ble satt til var å vaske separatoren. Den ble vasket to ganger pr. dag. Mor var som nevnt sykelig, hadde noe med hjertet. Derfor hadde vi alltid tjenestejente. Det hendte at vi hadde to. Disse kom gjerne fra Valnesfjord. Bestemor var fra Valnesfjord og pappa tørket fisk i Valnesfjord. Tjenestejenta var med i fjøsen og sommerfjøsen. Vi ungene var i fjøset om morgenen før vi gikk på skola. Pappa var vanligvis ikke med i fjøset. Han var med under kalving og laming. Da kunne også mor være med. Pappa likte ikke slaktedager.

Da var han ilter hele dagen. Han likte jakt, men ikke på store dyr. En gang måtte han skyte en elg med brukket fot. Dette likte han ikke. Det første vi gjorde om våren var å rake utover kukakene som lå på marka fra høsten før. Det var vanlig at vi ungene gikk med sauene i utmarka om våren. Pappa laget "krinastaver" til oss om våren. Disse malte vi i fine farger og hadde hele beitesesongen. Pappa var som nevnt mye borte. Han var i Lofoten om vinteren. Han kjøpte fisk i Lofoten som ble saltet.

Om våren var han i Valnesfjord og tørket fisken på bergene. Det var stor stas da han kom heim. Lofotgave var fast regel. Det vanket også gaver da han kom fra Valnesfjord. Da fikk vi "kvitsko" (tøysko). Det hendte at vi jentene fikk være med til Valnesfjord. Mor var som nevnt sykelig. Hun fikk giktfeber ganske ung som utløste hjertetrøbbel. Det var visst en klaffeil.

Jeg husker at hun ridde til Kvannåsen på onkel Ottars hest. Vi andre gikk. Det var da hytta ble innvidd. Pappa, onkel Ottar og Oluf hadde hytta i lag. Det må ha vært i 1936 eller 1937. Jeg var 8-9 år da. Jeg brukte å trekke mamma på spark eller kjelke om vinteren. Jeg var med pappa på mye rart. Jeg svømte ut garn i Stamvatnet. Jeg var også med og kastet etter laks. Jeg var også med på jakt. Vi jaktet på fugl, rype og storfugl som tiur. Vi flyttet i eldhuset om sommeren. Da ble det gjort nødvendig vedlikehold inne i bolighuset.Golvene ble malt hver sommer. En periode under krigen var en del bodøfolk evakuert til Breivik.

Noen bodde hos oss. Jeg husker det kunne være fullt i eldhuset. Det var "bakadaga" hver høst og vår. Faste folk dro rundt og bakte på gårdene. De bakte flatbød og møsbrømlefse. Hos oss var pappa fast steiker. Det var vanlig at folk dro på besøk på bakstadagene for å smake. Dette foregikk i eldhuset og alle som kom innom fikk møsbrømlefse. Det som var mest slitsomt var slåtta. Jeg likte ikke slåtta. Heller ikke å ta vare på grønnforet om høsten. Ellers likte jeg alt arbeidet. Vi hadde ikke hest og vi hadde ikke låvebru. Dermed måtte høyes kastes opp på låven og pakkes. Bestemor, fra Valnesfjord, bodde heime hos oss. Hun fikk flere slag og ble sterkt svekket. På konfirmasjonsdagen min ønsket hun å gi meg noe, men hun fikk ikke til å snakke.

Hun hadde penger i et skrin. Hun klarte å gjøre seg såpass forstått at jeg fikk gaven. En gang var bestemor sammen med søsteren min Kirsten og plukket moltbær i "Svartvassmarka". Da falt hun og brakk begge leggene. Kirsten var ca. 10 år. Bestemor klarte å slepe seg opp på verandaen på hytta til Helma. Der ble hun liggende. Kirsten måtte dra ned for å hente hjelp. Bestemor var da ca. 80 år. hun kom seg bra etter denne episoden. Hun var veldig glad i å plukke bær. Det låg en listerbåt i fjæra nedenfor losjen. Der bruke vi å møtes/ha møte. Ansgar var billettør, han tok billetter. Vi spilte mye ball mot vegger. Ofte 3-4 baller samtidig. Dette var ikke så populært i middagskvila. Dette gjorde vi mye på "Hesten" og på "Volden". Pappa hadde med disse små, fine ballene når han kom hjem fra Valnesfjord.