Grytnes: Forskjell mellom revisjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[ | [[Bilde:Gammelstua_på_Grytnes.jpg|thumb|150px|Gammelstua på Grytnes]] | ||
Hvis man følger dagens kart, så er gården Grytnes plassert der vi kaller Kulen. Men fra gammelt av var det omvendt, og det er navn og plasser som i den daglige tale har fungert slik så lenge man kan huske. Etter skifte av skjøte ble Grytnes til Solbakken og Kulen ble til Grytnes. | Hvis man følger dagens kart, så er gården Grytnes plassert der vi kaller Kulen. Men fra gammelt av var det omvendt, og det er navn og plasser som i den daglige tale har fungert slik så lenge man kan huske. Etter skifte av skjøte ble Grytnes til Solbakken og Kulen ble til Grytnes. | ||
Revisjonen fra 20. mai 2012 kl. 12:47
Hvis man følger dagens kart, så er gården Grytnes plassert der vi kaller Kulen. Men fra gammelt av var det omvendt, og det er navn og plasser som i den daglige tale har fungert slik så lenge man kan huske. Etter skifte av skjøte ble Grytnes til Solbakken og Kulen ble til Grytnes.
Det gamle huset på Grytnes ble nok bygd opp på slutten av 1800-tallet av Albert Kornelius Jacobsen fra Bue. Huset skal opprinnelig ha stått i Satdal der det ble revet og fraktet til Grytnes. Så huset var nok svært gammelt.
Huset sto på oversiden av veien, tett i bygdeveien og inneholdt gang, kjøkken, kjøkkenloft og stueloft. Inne var det tømmervegger som ikke var bordkledt.
Etter Albert bodde sønnen Johan med familien i huset helt til det nye våningshuset ble tatt i bruk julen 1956. Huset ble revet på midten av 60-tallet.
Gården besto ellers av fjøs og låve, eldhus, sval, vedbu og sommerfjøs. Eldhuset var delt slik at den ene delen var sval/vedbu og den andre bruktes til lefsebaking og annen matlaging og oppbevaring av mat. Om sommeren hendte det det bodde/lå folk i eldhuset. Fjøset var også tømret/laftet med gress på taket som alle disse husene hadde. Torvtekking av tak var helt vanlig på den tiden.
Sommerfjøsen lå ca. 1 km fra heimhusan, opp i lia akkurat utenfor utmarksgjerdet. Her var buskapen i sommerhalvåret. Buskapen bestod av 7-10 geiter, 1 ku og kalv, gris og ca. 10-15 høns for egen eggproduksjon.
Gården ble nok regnet som et lite gårdsbruk som måtte ha attåtnæring som fiske/lofotfiske.