Gårdsbeskrivelse Vestvatn

Fra Skjerstad Wiki
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Utsnitt av utskiftningskartet for Midt-Ødegaard 1885. En del av Loddvatn nederst til venstre. Vi ser også elva som kommer fra Middagsvatn.
Øvre Vestvatn 1884. Her er utsnitt av utskifningskartet. Øverst, ovenfor vegen, og i midten ser en hvor de to gamle gårdstun lå da utskiftningen foregikk. Bnr 1 ovenfor vegen og nr 2 nedenfor. Ingen tun ble pålagt flyttet, noe som ellers var vanlig. Dette var den naturlige boplass, med god utsikt over bygda, og jeg tror derfor at dette var plassene for de opprinnelige tun. Om det har vært et fellestun, så finner jeg det rimelig at det i så fall var der bygningene til bnr. 1 stod i 1884. Nederst til venstre er ei smie. De tre bygningene nederst til høyre er de første bygninger på bnr 3, Smihaug, som ble fradelt bnr 2. To brødre fikk fellesskjøte av faren i 1874. De etablerte da hvert sitt gårdsbruk, men den formelle skylddeling ble ikke foretatt før i 1901. En slik praktisk deling som i praksis førte til at det ble etablert et nytt bruk under samme bruksnr. med skylddeling senere, var høyst vanlig i Skjerstad.

Beliggenhet og grenser

Vestvatn er en fellesbetegnelse for tre matrikkelgårder, Midtødegård nordre, gnr 215 Midtødegård søndre, gnr 2161, og Vestvatn øvre, gnr 217. Dessuten omfatter det et område nord og øst for Yttervatn og noe langs elva som renner fra Indervatn, som fra gammel til har tilhørt og brukt som utslått fra Misvær, gnr 226/227, og som til daglig blir kalt Møsværteigene.

Gårdene ligger i Misværmarka vest for Skarsvatn og Brekkelva. Den grenser i nord til Karbøl, mot øst til Brekke, med Brekkelva og Skarsvatn som grense. I sør grenser gårdene til Vesterlia. og i vest til Gjømmervatn og staten. Midtødegård søndre og Øvre Vestvatn har fiskerett i Gjømmervatn. Eierne av Møsværteigene har ingen rettigheter i utmark.

Midtødegård nordre er en ubebodd matrikkelgård som ligger på vestsiden av Lakselva mellom Skarvatn og Storfossen i grense mot Karbøl, og som til daglig blir kalt for Dammen 2. Midtødegård søndre blir daglig kalt Nedre Vestvatn, eller Ner-Vestvatn i motsetning til 217, som heter Øvre Vestvatn. Innmarksgrensen mellom disse to gårder går etter elva som kommer fra Inndervatn.

Fra gammelt av gikk hovedferdselsvegen på vestsiden av Misværdalen gjennom tunene i Øvre Vestvatn. Denne veg brukte de når de skulle ned til sjøen. Nedre Vestvatn hadde en gangveg nordover om ”Dammen” til hovedferdselsvegen.

Fra Vestvatn til Brekke gikk det en simpel kjøreveg. Før brua ble bygd over elva i Brekke, måtte de bruke vadestedet ovenfor brustedet og kom da på ferdselsvegen som gikk på østsiden av dalen. Etter at brua i Brekke kom ble vegen til Vestvatn gradvis utbygd, slik at i 1930-årene var det bilveg.

Topografi og jordsmonn

Innmarka i Ner-Vestvatn er overveiende flat på terrassen ovafor Loddvatn. Det meste er fastmarkjord. En del av innmarka ligger i et område som heter Knubben, ca 1 km sør for bebyggelsen. Der er terrenget kupert, dels bratt og hovedsakelig brukt som slåtteland, med de brukte å ha potetåkrer der fram til i 1960-årene. Misværteigene i Ner-Vestvatn ligger lia ned mot Middagsvatn (Yttervatn).

En del av jordarealene i Øver-Vestvatn ligger på ei flate nørdøst for den gamle bebyggelse, men de hadde bratt slåtteland i dalsiden fram til lenge etter andre verdenskrig. Området mellom Inder- og Yttervatn er myr nær elva, men sandjord i vestre del av flaten.

Vestvatn har mye bjørkeskog. Skogteigene ligger tett opp for innmarka og strekker seg til Gjømmervatn, men de har også skog sør for innmarka i grense mot Nedre Vestvatn. Også disse teiger går opp til Gjømmervatn.

Nedre Vestvatn har mindre skog, og det meste av den ligger sør for innmarka ned mot Brekklva og sørover til grensen mot Vesterli. En del av denne strekker seg oppover lia vestover til Gjømmervatn, slik at gården også har fiskerett der.

Vestvatn var regnet som en god gård i gamle dager velegnet som husdyrdrift.

Sommerfjøsene

Nedre Vestvatn hadde de to brukene på gården sine sommerfjøs liggende samlet i Knubben, slik at dyra kunne slippes direkte ut i skogen og utmarksbeitet. I Øvre Vestvatn lå sommerfjøsene ved utmarksgjerdet rett ovenfor bebyggelsen.

Det gamle gårdstun

Nedre Vestvatn

Ved utskiftningen i 1885 lå bygningene til de to brukene på gården på et platå som heter Vassbakkan. Ut fra terrengforholdene er det grunn til å tro at husene alltid har stått der. Ved utskiftingen ble bygningene på bnr 1, Nyland, flyttet litt nordover til vest for utløpet av Loddvatn.

Øvre Vestvatn

Det er ingen overleveringer som forteller om hvor et eventuelt fellestun lå.

Nederst på platået der bebyggelsen nå er, heter Tøfta. Dette kan kanskje være en indikasjon på gammel bebyggelse idet navnet kan føres tilbake til navnet Tuft. I dialekten brukte en ikke tuft, men sa Tøft. Det er imidlertid ikke gjort noe jordfunn som kan bekrefte det. Under dyrkingsarbeid i 1935 fant imidlertid brødrene Hans og Johan Olsen rester etter en mur på den nordvestre del av flaten, som bekrefter på at det har stått et hus der. Innenfor muren fant de også restene etter ei åre hvor åresteinene var på plass. De antok at dette kunne ha vært ei årestue. Noen bruksgjenstander ble også funnet. Disse tyder imidlertid på at huset ikke kan ha vært fra den tid da de første gjenryddere kom på gården.

Da utskiftningen skjedde i 1884 var bebyggelsen på høyden i det sør-sørvestre del av flaten, og jeg tror at den første bebeyggelse var der.

Åkrene

Det er ingen overleveringer som forteller hvor de hadde åkrene, men av utskiftningskartet fra 1880-årene ser vi at Ner-Vestvatn var åkrene spredt på terrassen vest for Loddvatn og dessuten i Knubben der de hadde sommerfjøsene. (Kart for Knubben foreligger ikke). I Øvre Vestvatn viser kartet at de hadde åkrene på flaten ovenfor Tøfta og i bakken nedfor husene. Det var frostfare om høsten, derfor var det viktig å ha åkrene der det var rimelig sikkert mot frost. Det teigblanding i Vestvatn som andre steder i landet. Gjennom dette sikret de at jordkvaliteten ble fordelt likt mellom brukene og dessuten at de skulle være sikre på at de hvert bruk kunne så korn der det var en viss sikkerhet for at kornet ikke frøs.

HjB 3/9 2008


1 Numrene er fra gammelt av og i henhold til matrikkelutkastet fra 1950. I dag har Midtødegård Nordre gnr 216.

2 Navnet er spesielt for navnet gir på ingen måte noen assosiasjon til en dam. Aasmund Brekke gir følgende forklaring på hvordan navnet er oppstått: Lakselva var lakseførende fra sjøen til under Storfossen. Om sommeren, når vannføringen var liten, brukte de å lage en liten dam ved utløpet av Skarvatn slik at elva nedenfor skrumpet inn og laksen samlet seg i kulpene som oppstod, og der det da var lett å fiske den.