Gårdsbeskrivelse Stolpe

Fra Skjerstad Wiki
Hopp til: navigasjon, søk
Fil:Stolpe 1892.jpg
Gårdstunet i Stolpe ved utskiftningen i 1892. Stolpelva er i forgrunnen.


Beliggenhet

De gamle husene Stolpe ligger oppe i lia øst for Skarsvatn. Det meste av arealet ligger i lia, men gården har et lite areal som ligger nede på flata sør for Stolpelva, hvorav en liten bit går ned til Skarsvatn, slik at gården har fiskerett der.

Gården grenser i sør til Brekkengesletten i Brekke, i vest til Skarsvatn, i nordvest og nord til ”Skarlien”og Skar. Gården går til høgfjellet, men østgrensen er uklar. På kart blir den avskåret av Misvær nedre, men eierne mener at de går videre til grense mot staten i øst.

Den nordvestre del av gården ble i utskiftning 1891/92 kalt ”Stolplien”. Denne del er fra gammel tid matrikulert undr Misvær nedre og Mohus, og har vært brukt derfra som utslått. ”Stolplien” grenser igjen til ”Skarlien”, som arronderingsmessig sondrer til Skar. Den er matrikulert under Mohus, og har vært brukt derfra som utslått. Begge disse ”liene” hører med under betegnelsen ”Møsværteigene” i Misværmarka.


Topografi og jordsmonn

Bortsett fra et lite parti flatt land nede på sletten, er arealet i Stolpe bratt og tungdrevet. Det er grunt på fjell og kan være fare for jordskred. Et skred i 1960-årene førte til at området ble betraktet som rasfarlig og eierne bygde seg nye hus nede på flata. En av eierne fikk tomt på den såkalte Brekkengesletten.

Jordsmonnet er godt til slåtteland, åkrene var i gamle dager spredt på små flater i lia i nærheten av bebyggelsen. Det er en viss frostfare for korn, men korn har de likevel dyrket fra de aller eldste tider.

Sommerfjøsene lå oppe i lia ovenfor gårdene. Havnegangen er bratt.

Gården har skog nok til eget brensel i nordøst, sørøst og dels oppe på fjellet.

Sist på 1700-årene hadde de to brukerne ei felles mølle i Stolpelva. I 1800-årene hadde Stolpe mølle sammen med Brekke i Storfossen, nedenfor Skarsvatn.

I mellomkrigstiden bygde en av brukerne, Oskar Albertsen, sammen med andre, lite sagbruk nede under lita, og som ble drevet av vatn fra Stolpelva. Dette var i drift til etter andre verdenskrig.


Det gamle fellestun

Vi må regne med at det var fellestun også Stolpe i eldgammel tid. Hvor dette lå, vet en ikke, men det er grunn til å tro at det lå i lia litt nordvest for de gamle husene som enda står igjen oppe i lia, og at brukerne bygde opp et nytt gårdstun litt lengre mot sørøst, etter rasulykken i januar 1735 som raserte hele tunet og kostet fire liv.

Rasulykken har Hjalmar Berg skrevet om i årboka for 2006. Her er et kort resymè:

Etter stort snøfall og snøfokk i januar 1735 hadde en hardpakket snøskavl tettet til et lite bekkefar i lia oppfor husene. Etter det store snøfallet kom det mye regn som gjorde at snøen smeltet. Da bekkefaret var tettet til dannet det seg en demning av snø og vatn som etter en tid løsnet og en lavine av snø og vatn raste ned mot husene. Hele gården ble rasert og fire mennesker omkom.

Det er rimelig å anta at det var dette tunet som er med på utskiftningskartet fra 1892.

14.10.08 HjB