Gårdsbeskrivelse Evenset

Fra Skjerstad Wiki
Revisjon per 19. mai 2012 kl. 10:07 av Magne (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Gårdstunet på Evenset i 1887. Til høyre ser vi kjerrevegen til Kvalnes, og nederst vegen fra husene til utmarka.


Beligenhet og grenser

Øivindset ligger på sørøstsiden av Skjerstadfjorden rett overfor overfor Godøystraumen. I sør grenser gården til Koddvåg i Vedvika, videre østover mot Blåfjell i grense mot Børelv og Hogndalen opp mot Kvikstadheia.

Langs fjorden strekker gården seg fra Vedvika innafor Koddvåg nordøstover til Enes i grense mot Kvalnes. Derfra går grense mot Kvalnes opp til toppen av fjellet nord for Øvre Hogndalen.

Topografi og jordsmonn

Ytterst i fjorden stupbratt med høye flog, men ved Flogneset flater terrenget ut til et lite dalføre, og innover til utløpet av Storelva har vi jordbruksområdet. Fra sjøen går det en dels kupert bakke opp til ei flate som går innover til fjellfoten og inn til grense mot Kvalnes. Jordsmonnet er stort sett opplendt god jord, men på flaten dels noe myrlendt.

Landbruket

Av opplysningene fra 1865 og 18751 ser vi at det var et ganske intensivt jordbruk på gården. De to brukene som da var på gården hadde hver sin hest, 3-4 kyr og mellom 30 og 40 sauer. Dessuten sådde de 6 ½ tønne korn, noe som tilsvarer ca. 20 dekar; av det kan vi slutte at Øivindset ble regnet som en god korngård, som ble drevet i kombinasjon med fiskeri. Vi ser også at de hadde tatt poteten i bruk, og at de hadde satt om lag 4 dekar i 1875. Dette viser at de produserte en betydelig del av de matvarene de trengte.

Det var utpreget teigblanding på gården. Av utskiftningskartet ser vi at hvert bruk hadde om lag 8-9 teiger, som var spredt, hovedsakelig på flaten innover mot fjellet. Det øvrige areal var slåtteland, også delt med flere teiger på hvert bruk. Mellom disse var det flere teiger som ble eid i fellesskap.

Jeg har ingen opplysninger og fiskeriene, men en må gå ut fra at de også drev et ganske stort fiske.

Skogen var mindre verdifull, og lå sørvestover mot Flogneset og fra innmarka opp mot fjellet, men de hadde skog nok til brensel og kunne nok selge litt.

Buskapene beitet i utmarka, men det ser ikke ut for at de hadde sommerfjøs, slik som de ellers hadde. Grunnen var nok at utmarksbeitet var så nær heimefjøsene at de kunne slippe dyra direkte ut fra fjøsene. Dette kan vi slutte av at det gikk en veg fra tunene rett ut i utmarka i sør, og som de brukte for å få dyra ut på utmarkbeitet.

Gårdstunet

Av utskiftningskartet for 1887 ser vi at begge bruk hadde sine gårdstun oppe på bakken, sør for Storelva og den lille bekken litt lengre sør. Dette var den helt naturlige plassering av husene i passende avstand fra naustene.Vi kan enda se rester av gamle hus. Om dette var et tradisjonelt fellestun kan en ikke bedømme ut fra kartet, men det synes som om at hvert bruk hadde sine hus liggende tilknyttet bolighuset.

Samferdsel

Hovedferdselen gikk sjøvegen, men det gikk en kjerreveg fra tunene over flatlandet nordøstover til Kvalnes. Denne veg var eneste fastlandsforbindelse helt til det ble bygd bilveg i 1960/70-årene.


HjB 5/12 2008


1 Folketellingene