Gårdsbeskrivelse Breivik

Fra Skjerstad Wiki
Hopp til: navigasjon, søk

Beskrivelsen er forfattet av Ivar Nilssen.

Breivik i Salten ligger på sydsiden av av Skjerstadfjorden, 8 km fra Skjerstad kirkested. i følge skjøte skrevet på Skjerstad prestegård 7.nov. 1390 erkjender Gudleik Torkilson å ha solgt et punds leie i Breivik til Botolf Korte. I Breivik er fortsatt navnet Pundslægo i bruk på et lite område på Breivik øvre g.nr. 238. Før utskiftingen av 1873 var alle husene samlet på ett område. Etter utskiftingen måtte noen flytte sine hus, da eiendommene fikk mere samlet jordareal. Det gjaldt både innmark og utmark. I tillegg til fiske og klippfiskproduksjon var jordbruk og skogen viktig. Breivikmarka er rik på furuskog i tillegg til bjørk og andre treslag. De fleste bruk var selvhjulpne når det var snakk om tømmer til husbygging. Bygda fikk derfor tidlig sirkelsag drevet med vannkraft. Utmarka var viktig ikke bare som beiteområde, men mange hadde også slåtteteiger hvor høyet ble pakket i skytter og kjørt heim på vinteren. Det kan nevnes at det ble satt opp piggtrådgjerde mellom gnr. 239 og 238 fra innmarka til snaufjellet, ca. 2 -3 km for å hindre at buskapen kom over grensen. I en husmannskontrakt heter det at husmannen ikke kan slippe flere dyr på beite i utmarka enn han kan fø på plassen. I Breivik var det flere husmenn. På gnr. 236 Utvik var det 3-4. På 238 3 og på 239 5. Siden leien for plassen oftest ble betalt med arbeid, såkalt pliktarbeid på gårdene, var gårdbrukerne sikret hjelp i onnene.

Kvannåsen. Før i tiden utgjorde Øvre Kvannåsen og Nedre Kvannåsen en sammenhengende skogstrekning, som ble betraktet som frimark eller allmenning. Senere ble Kvannåsen oppdyrket og særskilt matrikulert ca 1830. På nedre Kvannåsen fikk en omkring året 1824 en gammel kone ved navn Dorit av husmann Evjenth tillatelse tillatelse til å nedsette seg, hvorpå hun ryddet endel til slåtteland. Kilde: Distriktsmatrikuleringskommisjonens forhandlingsprotokoll fra 1919-1920. Senere var det flere som bodde på plassen som ble regnet som husmannsplass under gnr. 238. Den siste som hadde kontrakt fra 1895 var Hans Jensen (Jenso). Etter hans død i 1930 ble området skiftet mellom alle bruk på gnr. 238.