Ønske om stoff

Fra Skjerstad Wiki
Revisjon per 18. mai 2012 kl. 21:22 av Magne (diskusjon | bidrag) (Ny side: __NOEDITSECTION__ ===GÅRDSBESKRIVELSER=== Først i hvert kapitel av gårdshistoria skal det være med det vi kan kalle en geografisk beskrivelse av gården. Hvor i bygda den ligger, hvord...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

GÅRDSBESKRIVELSER

Først i hvert kapitel av gårdshistoria skal det være med det vi kan kalle en geografisk beskrivelse av gården. Hvor i bygda den ligger, hvordan terrenget er i området, hvor det gamle fellestunet lå, hvor sjøhusa lå, hvor en hentet vatn, hvor en brukte ha åkrer for korn og potet osv. Om det hørte skog med til gården, er det fint å få med hvor i gårdsområdet den lå og hvor langt det var fra husa. Det hører også med litt om hvor god jordveien og skogen er på gården. Om jordbruksdrifta er nedlagt, bør vi få med når det skjedde. Likeså tidspunktet for ei eventuell fraflytting.

MUNTLIG TRADISJON

Innsamling av beretninger om mennesker og hendinger i fortida. Det er verdifullt å få med både gamle sagn og overleveringer som kan knyttes til bestemte mennesker og steder. Replikker og kommentarer er fint stoff - særlig om de kan bli gjengitt på dialekt!

ARBEIDSLIVET - JORDBRUK OG FISKE

Alt som kan belyse arbeidslivet på land og hav er viktig for gårdshistoria. Det er fint å få fram forskjellen på de gamle driftsformene og jordbruket i dag, og tidfesting av endringer - som innkjøp av moderne redskap - hører også med.

Et annet perspektiv er forskjellige samarbeidsformer - både i jordbruket og på sjøen. Vi bør få fram for eksempel hvem som brukte være høvedsmenn i et nærområde, og hvem som brukte å ro fiske i lag.

ANDRE NÆRINGER

Fortell om virksomheter på sida av hovednæringene - snekkerverksteder, sagbruk og annet som en kunne ha på enkelte gårder. Få med beretninger om folk som var for eksempel særlig dyktige som handverkere, flinke til å få i gang ny virksomhet osv.

KIRKE OG SKOLE

Her bør vi få fram et best mulig bilde av hvordan kirken og skolen fungerte i lokalsamfunnet. I mange tilfeller forteller det mye om fortida for eksempel hvordan folk måtte ta seg fram på land og hav for å komme seg til kirken. Om det er prester og lærere som markerte seg særlig sterkt i bygda, er det fint å få med stoff som belyser den rollen de spilte i bygdesamfunnet.

LOKALPOLITIKKEN

Ta med opplysninger om folk som markerte seg særlig sterkt for eksempel i kommunestyre og formannskap - og om forskjellige tiltak enkelte gjorde en innsats for å kjempe fram.

HØYTIDER OG FEST

Her kommer blant annet tradisjoner om julefeiringa inn. Det er fint med mest mulig detaljerte opplysninger. Det samme gjelder for eksempel bryllup. Ta med opplysninger om hva en brukte servere av mat og drikke ved større anledninger - gjerne med opplysninger om hverdagskosten som kontrast.

DEN SAMISKE FOLKEGRUPPA

Vi bør få fram best mulig særpreget ved det samiske innslaget i bygda. Hvor vanlig var det at den samiske gruppa skilte seg ut i språk og klesdrakt? Ta med historier som forteller om forholdet mellom samene og de etniske nordmennene i bygda.

HUSMENNENE

Få fram best mulig forholda for husmennene i bygda og utviklinga i synet på denne gruppa. Ta gjerne med blant annet eksempler på giftermål mellom folk med forskjellig sosial bakgrunn - og reaksjonene på det fra nærmiljøet.

INNSAMLING AV FOTOGRAFIER

Gjennomgående tar vi med fotografier av den eldste generasjonen på en gård eller plass. I tillegg har mange personbilder kvaliteter blant annet ut fra hvor de er tatt, påkledning osv. Og da tar vi dem med.

Det er viktig å få med også bilder fra arbeidslivet på land og hav og av gamle bygningsmiljøer.