Gårdsbeskrivelse Misvær øvre

Fra Skjerstad Wiki
Hopp til: navigasjon, søk

Misvær øvre(Oppegården) Gnr 227 Gårdsbeskrivelse

Beliggenhet og grenser.

Oppegården eller Misvær øvre er som navnet tilsier gårdene som ligger øverst i Misværgryta, innerst i Misværfjorden i Bodø kommune. Oppegården strekker seg fra Ytterosen i grense mot Høgset i nord og til Misvær nedres grense i sør-øst. Hoveddelen av gården er sentrert mellom Hellbørselva og Mølnelva. Gården ligger opp mot Rognlia i Nord-Øst og strekker seg med sine utmarksteiger opp og innover fjellet mot Breivika. I sørvest grenser gården mot Misværfjorden og Lakselva. En liten del av innmarka ligger i Opplia ved RV812 ovenfor Misvær sentrum. I 1918 ble det avholdt jordskifte over Misvær øvres utmark. Samtlige bruk, ialt 6, deltok i denne utskiftningen. Samme jordskifte viser at Misvær øvre i tidligere tider har bestått av 4 bruk. To av brukene, br.nr. 1 og 3 ble delt i 2 rundt århundreskiftet. I dag er kun ett av brukene i full drift, bruksnr. 5. Dette bruket er det nyeste; revet og bygget opp på nytt etter jordskifte i 1982. Deler av Misvær øvres utmark ligger i Rognlia og i Tverrlia i nord. Fjellteigene er avgrenset av Høgset i nordvest, Gammeldalen (tilhører Breivik) i nord og Misvær nedre i sørøst. Fjellteigene veksler mellom myr og skog. Det er mest bjørkeskog, men i Tverrlia og Karbølmarka er det plantet en mindre del granskog til gårdens bruk. Foruten utvirkingen av bjørkeskogen er utmarka blitt brukt til beite, jakt, fiske og bærsanking. I eldre tid også utmarksslått enkelte steder. Gården Tofte hadde utmarksslått i Vestvatn. Oppegårdsfjellet brukes i dag hovedsakelig til rekreasjon. Et begrenset antall hytter er oppført de siste 50 årene. I 2003 ble det vedtatt hytteplan med spredt hyttebebygging.

Topografi og jordsmonn.

Misvær øvre ligger høyest i Misvær- gryta, mot nordøst. Jordene er flate nederst mot Lakselva og havet og gradvis stigende opp mot Rognlia og Tverrlia. Jordsmonnet veksler mellom morenejord og myrjord. I bunnen ligger det leir.

Åkrene.

På grunn av oppdeling av gårdene var teigene ofte små og mange. Her var åkrer til forskjellig formål. På noen teiger ble det dyrket bygg, rug eller havre, på andre teiger gras eller potet. Mellom 1870 og 1900 ble det dyrket lin på gården Tofte. Se Nordland fylkes årbok 1984, s. 71. Ved utskiftningen i 1982 hadde hvert bruk så mange teiger at dette vanskeliggjorde ei rasjonell drift av jorda. Ved jordskiftet ble teigene verdisatt, slått sammen og fordelt på nytt – da i større og mer drivverdige teiger. Ett av brukene i Oppegården ble flyttet til Øyran og fikk all sin innmark i en teig der. Fellesteiger eksisterte stort sett kun i utmarka, og ofte da som røysepalsser for vinterveden..

Skog.

Gården har skogareal i Tverrlia og Rognlia samt på fjellet mellom Høgsets grense og Rognlivatnet. Skogen er for det meste bjørkeskog som er blitt brukt til brennved til eget bruk eller til salg. Spredt barskogbeplantning i Tverrlia og Karbøl.

Sommerfjøsene.

Sommerfjøsene (5) lå før 1918 i Øvermyra under Lappkjerringura på brnr. 4 sin utmarkseiendom. Alle sommerfjøsene som tilhørte Misvær Øvre ble ved utmarksutskiftningen i 1918 flyttet til grensen med utmarka i Rognlia, nærmere bestemt Hellan. Samtlige sommerfjøser er i dag falt ned eller revet. I fellesskap bygde 2 bruk fra Høgset, 1 bruk fra Misvær Nedre og 1 bruk fra Misvær Øvre fellesseter for geit øverst i Rognlia midt på 1980-tallet. Fellessetera består av geitfjøs og røkterbolig og det er ført bilvei og strøm fram til anlegget. Setra stod ferdig i 1986 og har vært i bruk i 3 måneder hver sommer fram til og med 2007 med et gjennomsnittlig dyretall på ca 300 melkegeiter.

Møllene.

Gården hadde 4 møller i samarbeid med Misvær Nedre på sørsida av Mølnelva. Ytterligere 3 møller var eid av bruk på Misvær Nedre. Utskiftningen fra 1918 viser at br.nr. 1 og 6 på Misvær Øvre og br.nr. 11 Misvær Nedre hadde felles mølle. Det samme hadde br.nr. 2 Misvær Øvre og br.nr. 9 Misvær Nedre, br.nr. 3 og 5 Misvær Øvre og br.nr. 5 Misvær Nedre, br.nr. 4 Misvær Øvre og br.nr. 12 Misvær Nedre, br.nr. 1, 7 og 10 Misvær Nedre, br.nr. 2, 8 og 13 Misvær Nedre. Br.nr. 3 på Misvær Nedre hadde egen mølle. Gårdsnumrene 1, 3, 5 og 6 på Misvær Øvre (Oppegården), hadde også rett til å ha vannhjul i Mølnelva iflg. samme utskiftning.


Naustene. Utskiftningen fra 1918 viser at på den tid stod det ialt 6 naust på Misvær Øvres utmark på Øyran. 3 på brnr. 2 og 3 på fellesplassen på br.nr. 4. Man finner lofotredskaper som garnnåler, garnmaler (reer), garnkavler, garnsøkker på enkelte bruk i dag, samt i noen av naustene som i dag står i Vika.

Industri.

Brødrene Ole A. og Johan A. Hansen (eierne av br.nr. 3 og 5) utnyttet Mølnelven til småindustriformål først på 1920- tallet. De demte opp Mølnelva ovenfor gårdene, laget rørgate i tre og brukte vannet til å drive en turbin, som igjen drev strømgenerator, mølle, sag, bormaskin, dreiebenk og blåsebelg til esse. Lysverket og hjulmakeriet var skapt. Se Årbok for Skjerstad 2004. Senere (på 1930- tallet) ble et større lysverk bygget i Oppegården ovenfor Mølnholtan, og strøm ble ført videre fra Oppegården til Misværgården, Oplia, Mohus, Høgset og Espenes. Det har tidvis blitt gjort uttak av granitt på eiendommen til br.nr. 6 nedenfor Hellan.