Begravelse i gamle dager
Bildet er fra en begravelse i Brekke i 1937.
På den tid var det vanlig at de som var buden i begravelse kom til begravelsesgården på formiddagen og fikk et måltid mat. Den avdøde ble så "sunget ut", det vil si at kjøgemesteren sa noen minneord om den avdøde og deretter ble det sunget en salme.
Så ble båren satt på høyvogna eller vedsleden, alt etter årstida, for transport direkte til kirkegården mens begravelsesfølget fulgte etter til fots. Båren ble uten noen seremoni firt ned i graven og mannfolkene i følget fylte så graven.
I Misvær var det vanlig at jordfestelse ble gjort en gang senere når presten var til gudstjeneste. Det var altså den gang ingen kirkelig seremoni.
Etter kirkegården gikk gjestene tilbake til begravelsesgården og fikk middag der. Småsteik og sviskegrøt var nok det vanlige, men det hendte at de hadde fiskeboller til en forrett for å spare på kjøttet. Fiskebollene kunne de lage sjøl. Ofte var det så mange gjester at det var flere bordsetninger.
Det var vanlig at en KJØGEMESTER ledet begravelsen. - "Tjyvmester" ble han gjerne kalt. I dag vil vi kalle han toastmaster. Det var alltid en mann - en betrodd sådan med gode talegaver og god sangstemme, og som ble brukt både til brylluper og begravelser.
Bildet er tatt på gårdsplassen, bruk nr. 4, i Brekke. Den avdøde var Peder Johan Johansen. Båren står på høyvogna, og Johan P. Hansen, Vestvatn, er klar til å kjøre båre ned til kirkegården med hesten Grane. Tett bak hesten ser vi så vidt Kristian Hansen fra Kjoltan (Vesterli), som sier noen minneord. Han var en mann med store talegaver, og ble derfor ofte brukt som kjøgemester.
Tekst og bilde: Hjalmar Berg