Paul Støres erindringer fra Breivik

Fra Skjerstad Wiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Intervju/samtale med Paul Støre født 1930 i Bodø.

Evakuert til Breivik under krigen. Skaffet seg som voksen hyttetomt i Breivik, og bygde hytte. Har fulgt utviklingen i bygda fortløpende ettersom hytta har vært, og er, særdeles mye i bruk. Han var evakuert i Breivik fra 1944 til høsten 1945. Hadde da et friår fra realskolen i Bodø. Paul og mora bodde hos Thorvald Eriksen. Bestemor bodde hos Ingebrigt Johnsen. Faren som var østlending og bankmann, var på besøk i helgene.

Han opplevde tida i Breivik som svært spennende for en bygutt og enebarn. Han fikk være med på mange aktiviteter. Var mye sammen med Åge Johnsen, og hans bestefar Ingebrigt.

I tillegg til Thorvald bodde kona Astrid og yngstedattera Greta på gården. Thorvald var en fargerik og allsidig person som tidlig hadde dratt til sjøs og opplevd mye, men nå drev heimgården i Breivik. Paul husket at de drev med kyr. Om sommeren ble de melket i sommerfjøsen. Kyrne gikk da ute i utmarka om dagen. Ofte kom de ikke ned til melking om kvelden, særlig på ettersommeren da det begynte å bli mørkt om kveldene. da var det Paul og Greta som måtte til skogs på kuleiting.

Thorvald drev også med kyllingproduksjon. De måtte da ro over fjorden med kyllingene som ble solgt til Sulitjelma. Dette var en vanskelig produksjon ettersom kyllingene var svært sårbare for temperaturfeil/svingninger.Paul hjalp til med alle gårdens gjøremål. I slåtta var det å slå med ljå/jåg, sette opp hesjer og hesje


Thorvald som var kjent som en habil jeger, hadde hagle under hele krigen. Den lå innpakket og gjemt i skogen i en hammer ved "Bruen". Paul var med på både orre- og rypejakt. Paul husket spesielt en episode der de var med kastnota i Eirvika. Der satt det en orre på land og spilte. Thorvald hadde våpen med seg og skjøt orren.

Paul var ofte med Thorvald på hytta ved Storvatnet i Ner-Kvannåsen. En gang Thorvald hadde så vondt i ryggen ble Paul sendt til ho Jonette i Øver-Kvannåsen for å hente Kamferolje. Han måtte da ro over Storvatnet i mørkna. Jonette og Lukkas var hjemme. Så var det å dra tilbake til hytta og gni inn kamferolja i ryggen på Thorvald.

Det var mye fisking. Både i vatnan i breivikmarka, men også med kastnot etter ørret i Eirvika. De kasta på vak på utfallvind. De kalte det løgnkast når det ikke var vak. Etterpå kokte de i fjæra for å smake. I "Juldaglia" var det ekstra mye bringebær. De rodde dit. Paul husker at det var veldig bratt og uført for å komme dit.

Losjen var datidas samfunnshus. Losjen var i bruk hver helg. Det var mest oppbygging, altså religiøse møter. Da var det kakelotteri med åresalg. Emissær Ravnå med sønner deltok ofte med sang og musikk på disse møtene. Pastor Levinsen bodde hos Petter Johnsen. Han talte på møter som ofte hadde karakter av rene vekkelsesmøter. Flere på omvendt på disse møtene.

Under losjen var en av Saltens Bilruters busser gjemt bort. Eksakt hvordan den havnet der er ukjent, men disponenten, Asmund sandberg, var styreformann Erling Sannes svoger. Sannes hadde på 30-tallet kjøpt en av gårdene i Øver-Kvannåsen, og var godt kjent i Breivik og hadde kontakter der.

Det var mye sang og musikk i Breivik på denne tida. Bygda hadde eget orkester, med Ragnvald Rasmussen på mandolin, Johan Johansen på trekkspill og Torvald på fiolin. Disse spilte på ulike arrangementer, men særlig hjemme hos Thorvald.

Komaga var vanlig fottøy. Disse ble brukt både sommer og vinter. Spesielt var de god å gå med om vinteren. Paul skulle få komaga laget av Joakim Johansen. Han var kjent for å lage dem for trange. Paul lærte seg kunsten med å lage komaga.

Annenhver uke var det skole i breivik. Oluf Breivik var lærer. Han kunne rope og skrike til elevene så det hørtes over hele bygda.

Familien Ulfsberg var evakuert hos Ølbert Johnsen. Ølbert sa "han va abært" i Lauklia. Fru Ulfsberg tok da bærspannet og dro opp i Lauklia, hun trodde det dreide seg om et slags bær.

På hver gård var det en elektromotor. Disse ble brukt til forskjellige gjøremål, så som trøshøgging, oppmaling av fiskemat og mye annet.

Older og øsp ble brukt til å produsere knott. særlig i Nerigården hos Ingebrigt Johnsen og sønnen Arne. Knotten ble pakket i sekker og levert på ferga.

Tyskerne så man lite til. Det var en tysker som på en måte var stasjonert i bygda. Han het Heinz Kovalski. Johnny Larsen kom en gang til Breivik med en vaktbåt. Han forlangte nøkkelen til Gulbrygga. Hvorfor vet ikke Paul, men kanskje han lette etter våpen eller radioer.