Jordbruk og annen næringsvirksomhet på Enge

Fra Skjerstad Wiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Jordbruk og fiske

På 1930 tallet og rundt 1950 årene ble nye arealer slåttmark ryddet og dyrket i utmarka på vestsiden av Åsen, nærmere bestemt på Meeng v/Stovatn. Det var bruk nr 1 og 5. I Botn bruk nr. 2 og 1.

I Buskarbakkan og Storblomsletta på nr 4. Det siste med hjelp på bulldoser. Ellers var nybrottsarbeid basert på tradisjonelt vis med bruk av stubbryter, spade og spett.

På slutten av 1930 årene ryddet Karl Moen en bureisning gård på Skytteng. Bruket heter Skogstad og har bruksnummer 12. Familien bygde hus og fjøs. De hadde 1 ku pluss geiter og sau. I forhold til Enge ligger Skogstad på andre siden av Engeheia.

Folk på Enge hadde kuer, geiter og sauer. De kokte ost av melka. Osten solgte de i Bodø. Etter at Ysteriet i Misvær ble bygd rodde de melka over fjorden til Høgset og dit kom melkebilen og tok den med til ysteriet. Etter at veien til Misvær var ferdig begynte det å gå bil som tok melka med. Senere ble det bygd sæter ved Svartvatn og bl-a. Ingvald Engegård var medeier i den. Der hadde de geitene hele sommeren noe som gjorde en travel sommer litt lettere.

Alle hadde en sommerfjøs ovenfor innmarka. Den ble brukt fra våren og til et stykke ut på høsten. Etter at gårdsdriften ebbet ut for ca 40 – 50 år siden har naturen overtatt disse nyrydningene med bjørk og selje som for-ressurs for en stadig økende elgbestand.

Folk på Enge dro til Lofoten vinterstid. Peder Christensen hadde egen båt. Det var i Henningsvær han hadde som utgangspunkt. Det var line som var fiskeredskap.

De 4 brukene hadde hvert sitt naust nedenfor husene på Enge.

Når folk på Enge skulle få kalv i kyrne måtte de leie kyrne til Oldereid der Johan Haugen hadde en stor avelsokse.

Folk på Enge hadde høyskytter langt fra bebyggelsen. På Meeng 5, på Skyttemoen 1, på Skytteng (Knutorsosletto) 12.

Ved Jordbrua var det en skogskoye.

Det var flere fra Enge som jobbet under byggingen av kraftanlegget.


Andre næringer

Kornet som ble dyrket på Enge ble malt til mel på flere møller, bl.a. den nyrestaurerte mølla på Gaukstad. Men Enge-folket hadde også andeler i møller sammen med folk fra Oldereid. Melet som ble malt ble brukt til baking av flatbrød og grøtkoking. Under krigen ble det produsert en god del potetmel til eget bruk. Potetmel kunne brukes i mange sammenhenger bl.a. til diverse kakebaking.

Skog og skogsdrift har alltid vært en viktig resurs i mange sammenhenger. Brensel til gårdens behov.

Som betalingsmiddel: favnved i bytte med fisk, salt sei, og sild og uer fra Lofoten og Værran. Bjørkeskogen var liksom et betalingsmiddel på rot, og skogen i nermarka ble ofte skjermet. Derimot ble det på tretti-tallet drevet stor hogstvirksomhet på Statens grunn ved Gjømmervasstraktene.

Folk på Enge gikk sammen om drift ved Nilsgamman, med base i ei kombinert skogskoie for mann og hest.

Drift om vinteren og fløting på vårflom i elva fra Gjømmervatn, hvor avløpet på sørenden av Drangan ble stengt med bord, torv og stein (Bordstenget) og vannavløp i Drangan fikk således vannføring nok til fløtingen. Men tapsprosenten i antall favner ved var nok bra. Elva var et langt og urent transportbånd. Et stort antall favner ble nok borte på veien ned til sjøen.

Lugger var standard fottøy om vinteren, men komager var vanlig fottøy. Både lugger og komager ble lagd rundt om på gårdene. Ulla fra sauene ble spunnet til garn som ble brukt til strikking av div. klesplagg. bl.a votter.

Det ble også jaktet, og snarefangst var vanlig.

Johannes Nilsen hadde sagbruk på Enge og dit kom folk fra både Enge og Oldereid kjørende med tømmerstokker som de fikk saget til bord og boks.

Kristian Nilsen som hadde rikstelefon stasjon på Enge hadde også i en periode butikk på andre siden av fjorden. Han hadde også agentur på landbruksmaskiner. Enda i dag står reklameskiltet på gammelhuset.

På Enge har de tidligere også hatt en skredder. Christen Willhelm Olsen som levde mellom 1871 og 1928 var skredder.

Telefon: Som i alle bygder i gamle Skjerstad var det lenge bare en telefon i grenda, og det var Rikstelefonstasjonen.