Johan Daniel Pedersen

Fra Skjerstad Wiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Johan Daniel Pedersen ble født på Støvset 19 sept 1857, død 23 februar 1931. Foreldre: Peder Andreas Isaksen og Ingeborg Nicoline Olsdatter. Johan ble gift med Kristianna Katrine Kristensen Mikkelborg den 2 des 1895. Hun ble født den 30 april 1860 i Altermark i Rana. Foreldre: Christen Mikkelborg Danielsen og Randine Christophersen. Kristianna døde 14 mars 1941.

Johan kjøpte i 1884 sammen med sin nabo, Nils Johan Karlsen, løpe nr 95 på Støvset nedre. Selger: Joakim Haakon Andersen, Leivset. Kjøpesum: kr 850. Dette bruk lå da oppdelt i utallige småteiger. Johan bodde da et sted i klyngetunet i "Nerrigården". Hans far var da død, 6 år tidligere, men hans mor levde fram til år 1900. Ved utskiftingen som foregikk i årene 1887 til 1891 ble nevnte løpe nr delt i to, bruk nr 5 og 6. Johan fikk bruk nr 5, og sin gård på Demberg. Av utskiftingsdokumentet framgår det at det allerede i første møte, 27 mai 1887, ble bestemt at "Johan Daniel Pedersen kan allerede straks oppføre bygninger på Demberget". Videre kan man lese at han flyttet med seg et "Stabur", en "Høisjå", en "Svinestald", "1/2 Fjøs" og et "Ildhus". Dette arbeidet ble verdsatt til kr 68. I samme tidsrom bygde han også sitt våningshus. Det har vært en vanlig oppfatning at dette huset også ble flyttet fra det opprinnelige klyngetunet. Men siden dette ikke er nevnt i denne sammenhengen er det vel mer sannsynlig at tømmeret stammer fra et gammelt hus et annet sted. Kanskje hans fars tidligere bosted. 1. oktober 1891 ble siste møtet i forbindelse med utskiftingen avviklet. Referatet fra dette møtet slutter slik: "Forretningen oplæstes i Johan Pedersens Hus i samtlige vedkommendes Paahør, og da Ingen havde mer at tilføie, blev den sluttet". Dette tyder på at han da hadde fått opp sitt våningshus. Og kanskje var det slik at dette møtet ble avviklet i hans hus for å bidra til en slags markering av dette faktum. På dette tidspunkt var husstanden på kun tre personer: Han selv, hans mor, og hans bror Ole. Det er likevel ikke usannsynlig at det bodde også andre i huset. Utskiftingen ble tinglyst i 1892.

Foruten gårdsdriften drev han også med fiske. Han og / eller hans far var også medeier i en litt større båt. Såvidt vites en båt opp mot fembørings størrelse. Med den drev de fiske i Lofoten og helt opp på Finnmarkskysten. Sannsynligvis ble det slutt på dette da han fikk egen familie.

Kristianna utdannet seg til jordmor i Kristiania. Hun ble ansatt som “jordmoder” i Skjerstad distrikt i 1893. Hennes stilling var et spleiselag mellom kommune og fylket. I hennes tilsettingsbrev kan man bl a lese at hun forpliktet seg til “at tage bopel paa et for distriktets indvaanere bekvemt beliggende sted, i hvilken henseende det forbeholdes amtmannen at fatte fornøden bestemmelse”. Videre framkommer det at hun“ er efter egen vedtagelse forpligtet til at vedblive i amtets tjeneste i 10 - ti - aar, saaledes at hun, om denne forpliktelse misligholdes har at tilbakebetale det beløp af 450 kroner som hun til sin oplærelse i fødselsvidenskaben har erholdt af Nordlands medisinalfond”. Hennes lønn var 160 kroner årlig, “samt under forutsetning af amtformandskabets bevilgning indtil videre et lønstillæg af 20 kroner”. Hun ble i sin stilling fram til 1926, og oppfylte således sin "plikttjeneste" med god margin.

Johan og Kristianna fikk tre barn. Inga 1898, Randine 1900, og Karl 1905. Rundt dette århundreskiftet var de altså en travel småbarnsfamilie. Dette at husmoren var opptatt med jobb utenfor hjemmet gjorde nok ikke dette lettere. Hennes distrikt som jordmor var stort, spesielt med tanke på den tids kommunikasjonsmidler. Foruten det å gå på egne ben, ble det benyttet hest til lands, enten med bare sal, eller forskjellige doninger, alt etter årstid og føreforhold. På fjorden ble det benyttet forskjellige farkoster, med seil, eller roere. Isen ble også benyttet som ferdselsåre. Reisene kunne nok mange ganger være ganske strabasiøse. Skjerstad herred var på den tiden mye større enn slik kommunen var ved innlemmelsen i Bodø kommune i 2005. Kommunen omfattet da også områder på Skjerstadfjordens nordside, samt Valnesfjord, Fauske, og Sulitjelma. Hun kunne således være borte fra hjemmet i lange perioder. Folketellingen fra 1900 viser da også at de hadde tjenestepike. Det var nok en nødvendighet. Det kunne vel bli for mye for Johan å ta seg av alt hjemme, med arbeidet både ute og inne.



Tilbake til Støvset