Gårdsbeskrivelse Klettenge

Fra Skjerstad Wiki
Revisjon per 20. mai 2012 kl. 14:41 av Magne (diskusjon | bidrag) (Ny side: Hvis man tar båt innover Misværfjorden og runder forbi Haukåsodden hvor fjorden svinger i sydlig retning er gnr 210 Kletteng de første gårdene på høyre side av fjorden. Gården g...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Hvis man tar båt innover Misværfjorden og runder forbi Haukåsodden hvor fjorden svinger i sydlig retning er gnr 210 Kletteng de første gårdene på høyre side av fjorden. Gården grenser i syd mot gnr 211 Enge og mot vest 209 Oldereid, mot nord og øst Misværfjorden. I dag har vi muligheten til å kjøre med bil til Kletteng. Kjører man RV 812 og kommer til et skilt der det står Enge svinger man inn til Enge Fortsetter rett frem og etter ca 1 km er man fremme.

Rett over fjorden ligger gnr 230 Espenes og videre gården Klette gnr 229.Ole Kletteng tror at navnet Kletteng muligens kan komme av at oppsitterne på Klette kan ha eid område og høstet det i fordums tid. Men dette er det stor usikkerhet om.

Skrivemåten på gården har også endret seg opp gjennom årene. Fra 1665 skrives det Kletenge. År1701 som Klet Eng og hundre år senere i 1801 som Kleteng. Vi har også sett skrivemåten Klætenge som Peder Olsen har brukt på sitt stempel og brennmerke på gamle møbler og et gammelt jaktgevær som er i familiens eie.

Gården ligger helt nede ved sjøen, og stiger opp mot Høgheia som er høyeste punkt 176 meter over havet.Grensen mot Enge begynner ved Misværfjorden og går i nordlig retning over Engeheia og ned til Oldereidvatn (Storvatn) Videre grenser de mot Oldereid langs Lillevannet (Oldereidvassdraget) og nesten nederst for vannet går grensen i nordlig retning rett ned til havet.

I senere år er det ikke foretatt noen nydyrking på Kletteng, men rundt 1960 fikk Hilmar Kletteng dyrket opp ca 24 mål i Tømmerskar, og omkring. 1920 årene satte Arne Hansen som var gift med Maria som var søster til Ole Kletteng i gang med nybråttsarbeid på Solbakken bnr. 7 eller Haukåsen som området går under navn av. Han bygde også våningshus og fjøs og div. andre uthus. som stabbur m.m.

Kletteng var opprinnelig bare 1 bruk. Ole Kletteng forteller at rundt år 1900 var det 20 hus på gården. Det var 1. Stue/våninshus ved Kjerkberget. 2. Sengehus for drenger og tauser. Det var av rundtømmer og broren Bernhard tok det med da han flyttet til Konsvikosen i Lurøy.

Det tredje huset var naustet. De hadde 2 skjåger hvor den ene ble brukt til bork m..m. (Bergskjågen) Hus nr. 6 var et vasshus ved elva. 7 var stabbur – innom naustet. 8. Smie – som nå. 9.Bufjøsen – til storfe. 10. Smalfjøsen – til småfe. 11. Stall. 12.Eldhus som de hadde 2 stykker av. 13.Eldhus. 14.Utedo. 15. Jordkjeller. 16. Jordkjeller. 17. Sommarfjøs - for storfe. 18. Sommerfjøs for småfe. 19. Skytt i Solbakken. 20 Skytt i Slåtthamn.

Brødrene Peder og Johan Olsen delte eiendommen mellom seg. Peders del ble bnr. 2 og Johan sin bnr. 1. Ole var ikke helt enig i det – han mente at det opprinnelige gårdstunet som faren Peder overtok burde hatt bruksnr. 1 men i ettertid har dette ikke vært noe tema.

De delte også huset. Halvparten ble dratt innover og påbygd av Johan på bnr. 1. Tanken var først å sette det opp på Sankerhansvollen - litt lenger ut enn det nåværende huset står, men for å spare godt slåtteland ble det plassert der et står i dag.

Andre halvparten ble av Peder flyttet opp fra vollen og til nåværende tomt på bnr. 2. Nåværende hus ble bygd i 1907. Sengehuset (drengstua) som sto nede på vollen overtok den tredje brorenBernhard og flyttet den til Konsvikosen i Lurøy de han og hans familie bosatte seg(se ovenfor).

Både Peder og Johan døde forholdsvis unge. Peder døde sommeren 1910 bare 44 år gammel. Enken Elise drev gården videre. Senere ble den overtatt av eldste sønnen Ole. Han drev gårdsbruk fram til på 1970 tallet. Peders eldste datter Maria og hennes mann Arne dyrket opp et lite småbruk i Haukåsen (se ovenfor) I dag bor det ingen på Haukåsen, men eiendommen eies av Aage Jakobsen.

Bnr. 2 eies i dag i fellesskap av Ole sine 2 sønner Per og Ingvald Kletteng.

Andre broren Johan døde høsten 1912 bare 45 år gammel. Enken Anette ble senere gift på nytt med Albert Benonissen fra Sørfold og gården ble drevet av dem. Anette omkom i en tragisk båtulykke 21. november 1926 utenfor Espeneslandet. Anette kom med Ds Skjerstad og skulle hjem. Ekspedisjonsbåten ble sterkt overbelastet og sank rett ned. Av de 7 som var ombord i ekspedisjonsbåten druknet 5 og Anette var en av disse.

Sønnen Hilmar fra første ekteskap som da var 19 år da moren døde overtok senere gården. Da Hilmar døde overtok Helge og Helfrid Kletteng drifta og de drev med geiter.

Datteren Lilly som ble gift med Alfred Pedersen fra Oldereid fikk senere overta et område på andre siden av Høgheia i grense mot Oldereid Denne eiendommen fikk bnr. 8 Nygård og her bygget de seg hus og ryddet ett småbruk.. Denne eiendommen blir i daglitale omtalt som Myra . (Er omkranset av myrområder) Senere overtok dattera Reidun og Frank Simonsen gårde som i dag eies og drives av deres sønn Frank Reidar Simonsen.

Kletteng tilhører Misvær Menighet. Nu er Misvær kirke av forholdsvis ny dato Kirken ble ferdig bygd i 1912, men også før den tid ble folk fra Kletteng som døde begravet på kirkegården i Misvær.

Konfirmasjon; alle ble konfirmert i Skjerstad kirke. Ole Kletteng som er født i år 1900 ble konfirmert på Skjerstad og konfirmantene fra hele kommunen måtte bo på Skjerstad i den måneden de gikk i konfirmasjonsskolen. Men i helgene hadde de fri, så hver helg seglet han hjem sammen med Einar Nilsen fra Enge. Og søndagskvelden seglet de tilbake til Skjerstad.