Gårdsbeskrivelse Oldereid

Fra Skjerstad Wiki
Hopp til navigering Hopp til søk

Misværfjorden er 2 mil lang og går i sydvestlig retning til den kommer midtveis. Her bøyer den av og går i sydøstlig retning. Der hvor fjorden bøyer finner vi Oldereid på sydsiden av fjorden.

Bebyggelsen ligger mellom to elver; Skredelva på nordvestsiden og Oldereidelva på sydøstsiden.

Bygda grenser i nordvestlig retning mot gnr 8 Bue på den ene siden og i sydøstlig retning mot gnr. 10 Kletteng og gnr 11 Enge på den andre siden.

Elva, Livatn og Storvatn (Oldereidvatn) som er en del av Oldereidvassdraget danner grensen mot Enge og delvis mot Klettenge. Mot syd og vest grenser bygda til Staten og til grunneiere i Børvatn.

Selve bygda ligger ligger nede ved sjøen, men er ellers omkranset av fjell; Snyfjell på nordvestsiden, 821 meter og tvers over fjorden i nordøstlig retning, Klettkoven på 830 meter. Oppe på fjellet er det skog og myrer, og kommer vi riktig langt opp mot grensen mot Staten og grunneiere i Børvatn, er det snaufjell (berrfjell).

Gårdene ligger spredt, men det er også klyngebebyggelse som Heimegård og Haugen. Terrenget er kupert og skråner ned mot havet. Dyrket areal i bygda er ca. 240 mål. I tillegg kommer en god del dyrket mark som Skre og Vatnlia, men ingen av disse målene er nydyrking.

De som drev jordbruk på Oldereid hadder geiter, noen kuer og enkelte hadde også noen få sauer. Hest var det på de fleste bruk. Poteter og korn (mest bygg) ble dyrket på nesten alle bruk, særlig under siste krig. Kornet ble malt på de møllene som tidligere var bygget langs Oldereielva. I dag er det ingen dsom driver med melkeproduksjon, men de flest bruk blir høstet. I riktig gammel tid var det nok i Heimgård og på Haugen at det første åkelandet var, men etterhvert ble det utvidet både innover og utover (østover og vestover).

Sommarfjøsan både på ytre og indre Oldreid: Hvert bruk hadde hver sin sommarfjøs, 6 på Indre Oldereid, og 9 på Ytre Oldereid. Fjøsene ble brukt i tidsrommet juni-september. På Ytre Oldereid ble alle fjøsene bygd samlet med bare 3-4 meters avstand, mens de på Indre Oldereid ble bygd på hver sin eiendom. Hans Edvardsen bygde seg en sommerfjøs i Tullkjærran (bnr 32) Senere ble den brukt som høyskytte.

Torvskytter: 7 stk. i Kvanto. Ikke alle hadde skog nok hvor de kunne ta ut nok ved til eget brensel, og da var torv alternativet. På myrene oppe i Kvanto var det store områder som egnet seg til torvstikking. I dette området ble det tilsammen bygget 7 torvsjåer (skytter). En av disse hadde 2 eiere. Ikke alle bodde på Oldereid. Høyskytter på Hammarn: Albrikt Hammarvold bnr 3 og Karl Edvardsen bnr 9. På UrMariteien bnr 12 bygde Petter (på Nergjærd) Andreassen en torv og barkskytte. UrMariteien ligger på veien mellom Oldereid og Lia (Se Storbakkveien i årbok 2005 side 75).

Høyskytter i Lia: 3 stk Øvergjærde bnr 8, Petter på Nergjærd bnr 12, og Johan på Nergjærd bnr 2.

Høy og børkskytte på Pålheim, bnr 32.

Børkhammarn i Lia: Lagringsplass for børk. Hammeren har en slik formasjon at den kan tjene som tak til beskyttelse mot regnet.

I Tullkjærran hadde Johan på Nergjær (bnr 2) lagt opp et stykke jord og bygde først en skytte. Da den ble for liten bygde han en til like ved den første skytta.

Skytt i Køven bnr. 1. Skytt i Vattenlia brn 32.

Tidligere, den gang sjøen var riksvei måtte alt som skulle sendes fraktes ned til havet der de fleste hadde et naust. De første naustene som var bygget var sannsynligvis på Nausvollen som ligger midt i bygda. Men også på Stranda (Fiskevågstrand) som ligger nede ved Skredelvens utløp har det vært naust lenge. Noen av naustene ble nok bygget rundt midten av 1800-tallet, og kanskje har det vært naust tidligere?

Ved naustene på Naustvollen var det en felles opplagsplass, og her var det særlig ved (favnved) som folk hadde kjørt ned i løpet av vinteren i påvente av at isen skulle forsvinne fra fjorden slik at båter kunne få hente veden. Men også til andre ting ble lagringsplassen benyttet, både materialer til bygging og andre ting. Selv om denne lagringsplassen også kunne benyttes av folk som ikke bodde i bygda, var det ytterst sjelden at andre benyttet den.

Følgende hadde naust på Naustvollen:

Prestegård bnr 6, Ludvig Johansen bnr 4, Einar Hansen og Edvin Staurbakk bnr 7 og 27. Hammervold hadde tomt men bygde ikke naust. Heimegårdsnaustet: bnr. 1, 9 og 32 Gjerdenaustet: bnr. 2, 8 og 12

Naustene på Stranda (Fiskevågstrand):

Kristen Jakobsen (Jakobso) bnr. 27, Albrekt Lieng og Johan Haugen bnr. 42 og 5 og Christne Strand bnr 38.

Ved Oldereidelvas utløp har bnr. 1 en brygge som i tidligere tider ble benyttet til bl. a. lagring av bark.